Praktisk trommeskole - Kjell Samkopf

3 på lager


  • "Praktisk trommeskole" er en lærebokserie spesielt beregnet til bruk i skolekorps.
    Av Kjell Samkopf.

    Del 1a og b følges parallelt. Så snart aspiranten kan spille et klart og tydelig enkeltslag, bør han/hun begynne å arbeide med virveløvelsene i del 1b og arbeide med disse parallelt med enkeltslagsøvelsene i del 1a.
    Virvelen er i hovedsak et teknisk problem og man bør drfor begynne med denne  så tidlig som mulig. Etter å ha gått igjennom denne delen, bør aspiranten være kvalifisert til å komme inn i samspillet.

    Jeg har valgt å innføre åttendelstrioler før sekstendeler da det erfaringsmessig ikke er vanskeligere å dele en fjerdedelsnote i tre enn i fire. Det har også vist seg at jo lenger man venter med innføring av tre-deling, jo vanskeligere faller det.

    Jeg har også tatt med noen improvisasjonsduetter. Disse er tatt med for å gi aspiranten mulighet til å improvisere og selv skape musikk. Spilling etter noter (reprodusering) er i lengden en ensidig form for musikkutøving. derfor er det viktig at aspiranten så tidlig som mulig får bruke sin fantasi og selv skape noe (produsere). I noen av duettene er det lat opp til "herming"; den ene gjentar hva den andre har spilt. Dette er også en formfor reprodusering, men nå får aspiranten musikken inn gjennom øret istedenfor gjennom øyet. Valget av dynamikk, tempo og instrumentarium i improvisasjonsduettene er overlatt til instruktøren og utøverne.

    Del 2 inneholder øvelser og duetter som korpstrommeslageren kan arbeide med etter at han/hun er kommet med i samspillet.

    Denne delen behøver man ikke følge suksessivt, men man kan ta for seg de emner som måtte synes aktuelle i øyeblikket. Dog bør eleven starte med dobbeltslagsvirvel så snart som mulig, da det kreves lang tid for å få den jevn og god. Det er viktig å huske at eleven bør kunne spille avslappet før han/hun går videre med tekniske øvelser.

  • Instrumenter/besetning: Trommer
    Utgitt av: Musikk-Husets Forlag
    Katalognummer del 1A: MH2260
    Katalognummer del 1B: MH2261
    Katalognummer del 2: MH2319
  • Innhold del 1A:
    • Noteverdiene, pauseverdiene
    • Fjerdedeler og fjerdedelspauser
    • Helnoter, halvnoter, helpauser og halvpauser
    • Litt om taktarter og betoninger
    • Opptakt
    • Åttendeler
    • Alla breve
    • Bindebue
    • Åttendelstrioler
    • Sleipslag
    • Åttendelspauser
    • Innledende marsjøvelser i 6/8
    • Dynamiske tegn, tempo, aksent - markering
    • Punktering
    • Sekstendeler
    Innhold del 1B:
    • Virvel, den åpne pressvirvelen
    • Noen virveløvelser
    • Virvel med aksenter
    • Litt om telling av pauser
    • Tempobetegnelser
    • Appendix
    Innhold del 2:
    • De grunnleggende takteringsfigurene
    • Sekstendelspauser
    • Synkoper
    • Ruffer
    • Treff
    • Kantslag
    • Forkortelser
    • Paradidler
    • Sekstendelstrioler
    • Dobbeltslagsvirvel
    • Innledende øvelser med dobbeltslag
    • 5-slagsvirvel
    • 9-slagsvirvel
    • 7-slagsvirvel
    • Slagvirvel
    • Underdeling i virvelen
    • Forskjellige notasjonsformer for virvel
    • Flere repetisjonstegn, flere aksent-tegn
    • Øvelser som inneholder alt tidligere omtalt materiale
  • Forord til de tre bøkene:

    Grunnen til at jeg har tatt på meg et så omfattende arbeid som å skrive en trommeskole spesielt beregnet på skolekorps, er at det har vist seg å være et behov for nettopp en slik skole. De eksisterende trommeskoler på norsk er alle utmerkede til sitt bruk, men dekker mindre godt praktisk opplegg fra så tidlig alder som 8 år, som gjerne er alderen for unge korpsaspiranter.

    Det viser seg at aspiranter lærer best ved stadig gjentakelse. Erfaringsmessig er en 8-årig aspirant lite motivert for lange og omfattende teoretiske forklaringer. Å presentere nytt stoff ved å gi en utførlig teoretisk forklaring og deretter en konsentrert øvelse på 8 eller 16 takter, virker ofte mer forvirrende enn klargjørende. Denne presentasjonsformen passer bedre for eldre elever. Jeg har derfor i denne skolen lagt spesiell vekt på praktiske øvelser slik at aspiranten får god tid til å sette seg inn i ett problem før han/hun begynner på et nytt (derav navnet Praktisk Trommeskole), og unngått så mye som mulig teoretiske forklaringer.

    I Del 1a og b har jeg likevel gitt noen korte, men forhåpentligvis klargjørende definisjoner og forklaringer. Det er derfor ikke nødvendig for aspiranten først å ha gjennomgått et notekurs før han/hun begynner å arbeide med denne skolen. forklaringene er gjort så enkle som mulig, og kan derfor muligens av og til føles noe mangelfulle. Jeg tror likevel de i undervisningssituasjonen kan danne utgangspunkt for den nødvendige teoretiske forståelsen av problemene.

    Skolen er av praktisk grunner delt i tre bøker. Disse er kalt Del 1a, Del 1b og Del2. Del 1a og b inneholder runnleggende stoff som følger aspiranten fra han begynner i korpset inntil han kan begynne i samspillet. Del 2 inneholder stoff som korpstrommeslageren kan arbeide videre med etter at han/hun er kommet inn i samspillet.

    Utgangspunktet for denne trommeskolen er gjennomgåelse av ca. 250 slagverknoter for korps. Øvelsene og duettene er bygd opp av de hyppigst forekomne rytmiske figurer og kombinasjoner av disse. Jeg har unngått å lage teoretiske øvelser som er satt sammen av alle mulige rytmiske kombinasjoner og underdelinger, og heller forsøkt å gjøre øvelsene mere musikalske.

    Man vil i denne skolen finne samme rytmiske figur notert på forskjellige måter. Et slag på en tromme vil selvfølgelig klinge "kort" uansett om det er notert med en sekstendel eller en helnote. I trykte noter støter man imidlertid på forskjellige notasjonsformer. Aspiranten bør derfor venne seg til at forskjellige notasjonsformer ikke nødvendigvis betyr forskjellige spillemåter eller klanglige resultat. Det anbefales dog at noen av øvelsene spilles på et triangel eller et bekken slik at aspiranten får den riktige oppfattelsen av noteverdiene.

    Jeg har ikke tatt opp problemene omkring håndsetting og holding av trommestikkene, da dette i stor utstrekning er spørsmål om smak og vane. En demonstrasjon av hvordan stikkene skal holdes forteller mer enn mange illustrasjoner og forklaringer. Hva angår holding av stikkene for kjevhendte, er også det et spørsmål om skjønn. En kjevhendt aspirant ken like godt holde "høyrehendt" som "venstrehendt". Jeg har bare med håndsetting i de første øvelsene. Deretter er dette overlatt til instruktøren. Håndsetting er ofte en individuell sak. Det som passer for en, passer ikke for en annen. Det finnes ingen patentløsning på håndsetting, men man bør være oppmerksom på at urytmisk spill ofte kan være resultat av en feil valgt håndsetting.

    Jeg har valgt å bruke en anonym nøkkel istedenfor g- og f-nøkkel.

    Denne trommeskolen er skrevet med tanke på bruk i skolekorps, og er derfor i første omgang ikke beregnet på selvstudium. Den er hovedsakelig basert på skarptromme, men det anbefales at øvelsene og spesielt duettene spilles på andre instrumenter slik at aspiranten også blir kjent med disse.

    Til slutt vil jeg få liv å rette en takk til: Professor Finn Mortensen og amanuensis Per Christian Jacobsen ved Norges Musikkhøgskole som har lest igjennom manuskriptet og rettledet meg i utarbeidelsen av denne trommeskolen, slagverkerne Einar Nielsen, Flemming Vistisen /musikkonservatoriet i Århus) og Per Erik Thorsen (slagverker i Filharmonisk Selskaps Orkester) som har gitt meg verdifulle råd angående det pedagogiske opplegget. Så en spesiell takk til Christoph Caskel, professor i slagverk ved Musikkhøgskolen i Köln, som har tillatt meg å bruke noen av hans egne øvelser i denne boken, og Bente Almås som leste korrektur og maskinskrev hele originalmanuskriptet.

    Kjell Samkopf

  • Varer på lager: Normalt 1-7 virkedager
    Flere enn antall på lager: Normalt 1-3 uker


Pin It Fancy

Relaterte produkter