Mods - Gje meg litt merr (Mods i noter og historie)
Tidligare va det ikkje fint å skriva på sin egen dialekt. Det va bare når me sko ver løgne at me brukte dialektord. I Stavanger va det bare Ajax som itte kvert skreiv litt alvorligt om ungane i gadå. I Norge hadde særligt Alf Prøysen vist at det gjekk an å skriva seriøst på dialekten sin, både for ungar og for voksne. Itte kvert fulgte andre itte. Me fekk sørlandsviser og trønderrock, ei frodige nordnorske visebølga og vestnorske westernmusikk. Dialektbruken eksploderte i 1970-årå og fortsatte inn i det nesta tiåret.
I Stavanger blei det og rock som blei det musikalska uttrykket, sjøl om Svein Tang Wa sang viser. Med Stavangerensemblet i spissen fekk me ei skikkelige oppblomstring av stavangerrock som og slo igjønå nasjonalt. Blant de mange gruppene som holdt det gåande ei stund, står Mods i ein spesielle stilling. De andre rockegruppene traff et forholdsvis “modent” publikum. Tekstane bar preg av litt utsleden livserfaring med damer og sånn, og de hadde og et skeivt blikk på allslags galskap i samfunnet. Mods va friskare, enklare og yngre i uttrykket, og gruppå slo derfor særligt godt an hos de unge.
At både tekstane og melodiane va friske og ferske, betyr ikkje at de visna fort hen. Nei, her va der “kvalitet i adle ledd” som de seie i næringslivet. Når sangane fortsatt speles og synges, tyde det på at de og e livskraftige og varige. Me sko tro at det ennå e de yngste som like Mods best. Men adle me andre som har bleige minner fra de kompliserte ungdomsårå, tar lett te vemodige tårer når me hørre på “Me to går alltid aleina”.
Alfabetisk innhold:
- Aleksander
- Amerika
- Bare i nått
- Belinda
- Bli med oss
- Eg e så forelska
- Eg kom ikkje inn
- Eg vil hjem
- Ett år e gått
- Fint at du vil
- Gje meg litt merr
- Hjelp meg Ikkje plag meg
- Livets roulette
- Meg må du hilsa på
- Me to går alltid aleina
- Militæret
- Regn
- Revansj
- Tore Tang
